Økogym - økonomiske situps og pushups som du blir svett av!

Årets dårligste investering?

2011-02-09T19:29:00.001+01:00

Alles favorittkreditor: Statens innkrevingssentral

Akkurat som mannen bak Formuebygging skriver så er jeg også glad for at jeg har en bufferkonto. I motsetning til takstmenn så er det imidlertid Statens innkrevingssentral som skal ha mine penger. Jeg var nemlig på tur til hjemlige trakter i helgen og hadde akkurat kommet frem, da jeg fant ut at jeg hadde glemt noe og måtte en snarvisitt på butikken. Det er drøyt 4 km til nærmeste butikk og en salig blanding av 60-sone, 40-sone og 50-sone hele veien. Selv om jeg vet at politiet ofte pleier å ha kontroller på denne strekningen, så hadde jeg jo akkurat kjørt her uten å se snurten av politiet og tenkte at det gikk helt sikkert fint å gasse på litt ekstra.

Der tok jeg imidlertid grundig feil, for på sin sedvante busslomme stod politiet og vinket meg inn. Sannsynligvis hadde de også stått der da jeg kjørte den andre veien, men de stod godt gjemt og det var mørkt. Politimannen kunne opplyse om at jeg var "heldig" som tross alt slapp unna med 2900 kr for å bli målt til 54 km/t i 40-sonen. Uansett, jeg skulle gjerne vært foruten denne regningen. Heldigvis har jeg bufferkonto, så jeg slipper å søke om utsettelse, oppdeling eller annet svinere, og kan dermed få dette ut av verden så fort som mulig, men utrolig surt er det. Så dagens tips er: selv om du akkurat har kjørt en strekning og ikke sett noen kontroll, betyr det ikke nødvendigvis at det ikke er det!

Økonomiske forsetter

2011-01-01T17:35:00.000+01:00

Godt nyttår!

Denne bloggen har allerede rukket å bli ett år og det er på tide med en liten oppsummering og målsetting for det nye året. Selv med en lang pause på våren i fjor så ble det totalt 19 blogginnlegg i 2010. De tre mest populære innleggene i fjor var:

Målet for bloggen i 2011 er:

Doble antall poster
Doble antall besøkende
Oppdatert versjon av spare- og lånekalkulatoren

Når det gjelder mine personlige økonomiske forsetter for det nye året så er det i all hovedsak så kjedelig som å fortsette å betale ned på boliglån og spare i askjefond og BSU. I tillegg så skal jeg også klare å tjene inn litt på ekstra på et par prosjekter. Slik ser smørbrødlista ut:

Betale ned 50 000 på boliglån
Spare 20 000 i BSU
Spare 40 000 i aksjefond
Tjene over 10 000 på bi-inntekter (utenom kapitalinntekter og evt. styreverv o.l.)
Bruke mindre enn 10 000 kr på datautstyr

Hva er dine mål og økonomiske forsetter for 2011?

Gratis tilhengerutlån

2010-12-28T19:12:00.003+01:00

Desverre er det ikke gratis utlån av understell til bord på Ikea - enda..

Historien min om hvordan du kan spare penger på å bruke kredittkort (på ordentlig) har også en hyggelig liten sidehistorie som jeg utelot for klarhetens skyld.

For å få den omtalte stolen med meg hjem, måtte jeg låne tilhenger. Det var veldig enkelt og greit - vis kvittering og førerkort - få nøkkel tilbake. Jeg hater å kjøre tilhenger, men tilhengerene Ikea har er faktisk ikke så dumme. De er av den lukkede typen, så man slipper å surre fast ting og være nervøs for at ting skal fly av hele tiden og du får låne de i opptil 3 timer (og Ikea har åpningstider som kan konkurrere med bensinstasjoner). Det beste av alt er at det er helt gratis - hvis du benytter deg av returretten. Du bør passe på å kjøpe en relativt stor ting så det er plausibelt at du behøver en tilhenger - det jo hende at de ikke vil låne deg en tilhenger for å kjøre hjem potteplanten din. Det er imidlertid ikke nødvendig å gå helt overbord, jeg kjøpte enkelt og greit en stol flatpakket, som det senere viste seg at jeg faktisk fikk plass til to av (ikke flatpakket) i bilen. Utover dette er det ikke noe spesielt du bør tenke på. Kjøp noe en Ikea-vare, lån en tilhenger og gjør dine ærend i ro og mak; lever tilbake tilhengeren med varen og sitt igjen en regning på 0,- og med verdens reneste samvittighet for å ha utnyttet et selskap som årlig omsetter flatpakket sagflis fra Kina for over 180 milliarder kroner.

PS: Ja, jeg er sannsynligvis Ikeas og kredittkortselskapenes verste kunde og om jeg ikke er svartelistet enda så blir jeg det sikkert nå.

Kjøp møbler og spar penger med kredittkort

2010-12-21T19:08:00.002+01:00

Kredittkortselskapene kommer opp med alle mulige slags finurlige triks for å lure oss forbrukere til å anskaffe oss kredittkort - og forhåpentligvis bli gjeldsslavene deres til evig tid. Ideen til kredittkortet 365 Direkte er å gi såkalt "Cashback" på enkelte produktkategorier. Det vil si at 3,65% av det du bruker i butikker som er registrert blant bransjene som det gis Cashback i (møbler, klær og bensinstasjoner) godskrives din konto. Rabatten er begrenset oppad til 2000 kr pr. år. Som de fleste kredittkorttilbydere gir de også inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Alt sammen for å lokke kunder i gjeldsfella selvsagt.

Ville det ikke vært fint om man kunne ta ut maks kreditt, sette pengene på konto med høy rente og betale tilbake etter 45 dager? Kortselskapene har selvsagt gardert seg mot at noen skal finne på noen slike triks, så all form for kontantuttak pålegges et heftig uttakgebyr - i tillegg til at det beregnes rente fra dag en. Eller?

Denne historien begynner da jeg skulle handle meg en ny stol jeg hadde sett meg ut på Ikea i november. Jeg dro til Ikea Furuset med Mastercard i hånden - et 365 Direkte Mastercard for å være nøyaktig. Jeg kjøpte stolen, betale med Mastercard og dro den med meg hjem. Vel hjemme fikk jeg et tips om at to tilsvarende stoler var til salgs på Finn - til litt over prisen av én! Siden Ikea har slik flott 30-dagers returrett så dro jeg sporenstreks tilbake til Ikea. Damen i kassen stusset litt over at jeg ville bytte stolen da den fremdeles var uåpnet og spurte høflig om det var noen spesiell grunn til det (de fører nok en statistikk på byttegrunnlag). Jeg svarte høflig at nei, det var ikke noen spesiell grunn, jeg hadde bare ombestemt meg.

Siden stolen var betalt med Mastercard mistenkte jeg at pengene måtte betales inn på den kontoen, men det var ikke tilfelle - snarere tvertimot, de måtte betale ut pengene kontant! Jeg godtok selvsagt uten å mukke og var snart lykkelig gjenforent med pengene mine i form av en så tykk bunke sedler som jeg neppe har holdt min klamme hånd rundt siden jeg var konfirmant. Teoretisk sett kunne jeg nå gått til en bank og latt pengene forrente seg der (at jeg så har brukt dem til andre ting er en annen sak..) før jeg betalte dem tilbake 30. desember. Cashback-rabatten på 3,65% har jeg uansett fått tilgodeskrevet kontoen min - og det er jo heller ikke noen dårlig avkastning på bare en måned.

Lykke til med innspurten av julegaveshoppingen, og husk at hvis du tar hele julehandelen på kreditt så kan du tjene på det - vel og merke hvis du leverer tilbake alle gavene etter jul. God jul!

Gjensidigeaksjen

2010-12-15T21:50:00.001+01:00

Idag fikk jeg tildelt mine Gjensidigeaksjer - 188 stykk individrabatterte aksjer. Jeg kjøpte ikke aksjer da Statoil eller Telenor gikk på børs, men har i ettertid tenkt på at jeg vil sterkt vurdere å kjøpe dersom nye store norske selskaper børsnoteres. Jeg kom tilfeldigvis over en helsides annonse for Gjensidigeaksjen i en avis for et par uker siden og måtte selvsagt sjekke dette ut. Det virket som en god investering - 10% rabatt for privatpersoner, én aksje i rabatt per 10 kjøpte etter et år, og ytterligere én aksje i rabatt per 10 kjøpte etter to år. Det eneste jeg var litt skeptisk til var at man ikke visste hva akjsen kom til å koste! Det viste seg imidlertid at det var mulig å reservere seg mot kjøp dersom kursen ble satt til over 64 kr så da var jeg solgt.

Den elektroniske bestillingen fungerte smertefritt og idag ble jeg altså tildelt akjser for snaut 10.000 kr. Jeg konstaterer at aksjeverdien har gått 1,50 fra tegningskursen på 59 kr, men det var kanskje ikke så uventet mhp rabatten som ble gitt. Det var jo en gyllen mulighet til å få ~10% avkastning over natten. Jeg er er imidlertid inne for lengre tid, og bekymrer meg ikke over aksjekursen nå. Jeg kommer til å sitte på disse aksjene til "gratisaksjene" er delt ut og vel så det. Pengene hadde ellers gått til aksjefond og banksparing, og jeg tror dette er en vel så bra investering. Så får vi se, om tiden går og Gjensidige består...

Illojal bufferkonto på flyttefot

2010-10-26T19:18:00.001+02:00

At alle bør ha en "buffer" til uforutsette utgifter er en kjensgjerning. De lærde strides imidlertid om hvor mye den bør være på og det avhenger selvsagt av hvilken type jobb man har og flere andre forhold. Jeg har brukt Skandiabanken som min hovedbank i mange år, og ettersom Skandiabanken sluttet med sin beste rente på Alt-i-ett-kontoen og innførte en egen høyrentekonto hvor bankens beste rente først ble tilbudt ved innestående beløp på minimum 100 000 så syns jeg dette var et naturlig mål for bufferkontoen min.

Jeg syns imidlertid Skandiabanken burde klare bedre, og jeg er ikke mer lojal enn at jeg for et par dager siden tok steget og opprettet en ny konto hos Ya Bank. Pr. idag er det (i følge Finansportalen) den banken som tilbyr de beste rentebetingelsene på innskudd på 100 000 kr (med unntak av fastrenteinnskudd e.l.). Ya Bank sin rentestruktur er nesten motsatt av Skandiabanken og noe snodig - istedet for å tilby en god rente på hele innskuddet når et visst beløp er nådd, tilbyr de beste rente fra første krone, og lavere rente etter hvert som man har et større innskudd. Det er sannsynligvis en smart idé for å lokke til seg småsparere med mål om å prakke kredittkort på dem. Renteforskjellen mellom Skandiabanken og YaBank vil ikke utgjøre mer enn en 500-lapp over et år, men med tanke på at det bare tok noen minutter å opprette konto hos YaBank med BankID fra Skandiabanken så er det verdt det.

Er bufferen din i Skandiabanken på under 100 000, eks. 99 000 får du kun 1,1% rente på beløpet og flytter du dette til eks. YaBank så vil du tjene enda mer på å bytte - ca. 2178 kr. Så hvis har du bufferen din på lønnskontoen din, eller i annen bank med dårlige rentebetingelser - ikke nøl med å bytt! Har du BankID, er det både raskt og enkelt. Du behøver ikke å fylle ut noen analoge papirer, det er kun elektronisk signering, og ikke minst så er det lønnssomt!

Behold BSU - også etter maksimalt oppspart beløp

2010-08-01T14:08:00.001+02:00

Da jeg tok opp boliglån i fjor sommer var banken helt enig med meg at jeg burde spare maksimalt opp på BSU før jeg brukte det på bolig. Jeg har nå kun et år igjen hvor jeg kan benytte Boligsparing for Ungdom (BSU) i forhold til de nye reglene (20000 kr pr. år og maksimalt 150 000 kr). Det betyr at i 2012 vil det ikke være en like gunstig ordning for meg lenger. Per dags dato er imidlertid renten på BSU høyere enn renten jeg har på boliglånet mitt.

Hvis jeg bruker 150 000 kr fra BSU-kontoen på nedbetaling av boliglån, ved en effektiv rentedifferanse på 0,3 prosentpoeng vil det utgjøre et nettotap på 450 kroner årlig for meg. Det er ikke mye det dreier seg om, men man kan ihvertfall unne seg en god middag med god samvittighet for å ikke betale ned ekstra på boliglånet.

Det er kun regler for hva BSU-beløpet kan brukes til, og ikke noen regler om når det må brukes (utover at du må ha kjøpt bolig etter du startet BSU-sparing). Derfor - så lenge BSU-renten er høyere enn boliglånsrenten så ser jeg ingen grunn til å ikke beholde BSU-kontoen, på ubestemt tid.

Budsjett, hva skjedde?

2010-06-20T14:23:00.002+02:00

I januar og februar, til og med uke 6 så forsøkte jeg meg på å føre et nøye budsjett og det gikk rimelig bra en stund, men plutselig er vi i uke 24 uten en eneste oppdatering her! Halve året er snart omme, og jeg har ikke skrevet et kløyva ord 3 måneder. Hva skjedde?!

Ikke så mye egentlig, jeg gikk bare plutselig tom. Tom for energi, tom for tanker, tiltaks- og arbeidslyst, og ikke minst bloggelyst. Det ene tar fort det andre og når jeg slurvet med å føre budsjett, slurvet jeg med hva jeg brukte penger på og så videre.. Jeg har stort sett tatt vare på alle kvitteringer, men de har gått rett i en pose for "senere behandling". Det sier seg selv at jeg aldri kommer til å orke å gå igjennom dem. Jeg trenger en ny og bedre måte å håndtere dette på.

Med andre ord har det blitt lite sparing i vår, istedet har jeg brent av 30 laken på blant annet ny TV, digitalkamera, møbler og tannlege. Heldigvis er jeg allikevel ikke gått konkurs, enda. Jeg har tross alt en ok økonomi som dekker huslån, mat og en liten bråte utskeielser. Men det er langt ifra noen dans på roser å være singel i Oslo. Fortsatt har jeg en lang handleliste med ting jeg gjerne skulle hatt, men nå gjelder det å stå imot presset (ihvertfall en stund) og legge opp en spareplan. Det er ikke helt enkelt merker jeg, spesielt når det er lange lyse dager som er som skapt for utepils!

Ukesbudsjett for uke 5 og uke 6

2010-02-17T17:56:00.000+01:00

Først til de gode nyhetene; både budsjettet for uke 5 og uke 6 havnet i pluss, med henholdvis 33,95 kr og 62,20 kr! Dog var jeg ute på endel festligheter denne helgen, og det meste av utlegg i forbindelse med det blir bokført for denne uken (natt til søndag). Sannsynligvis ender jeg med et underskudd på over et helt ukesbudsjett.. Det er litt leit, men man må jo unne seg litt moro innimellom også, så får jeg heller leve på havregryn og knekkebrød noen dager fremover!

Budsjettstatus pr. januar

2010-02-04T18:14:00.000+01:00

I forrige ukes oppsummering skrev jeg om sprengt budsjett på drøyt 10 kr og at jeg satset på å rette opp dette og vel så det denne uken og at jeg antok at dette ville gå greit siden jeg ikke hadde planlagt noen større utskeielser i helgen. Imdlertid hadde jeg glemt å ta med i beregningen at jeg måtte leie ski, og dessuten valgte jeg å spise lunsj ute et par ganger. Så om budsjettet mitt var sprengt forrige gang, så er det helt ute å kjøre den siste uken.. Jeg endte på totalt 960,56 kr og dermed et netto underskudd på 260,56 kr.

Allikevel så har jeg oppnådd positivt resultat for Januar måned; 2592,77 kr og dermed et netto "underskudd" på 407,23. Alt i alt må jeg vel tross alt si meg fornøyd, men det burde være mulig å knipe inn enda litt i februar, spesielt siden det er en såpass kort måned!

Oppklaring om kapitalisering

2010-01-28T20:04:00.001+01:00

Med renters rente...

Jeg må komme med en oppklaring og en aldri så liten dementering av min forrige artikkel angående kapitalisering. Den var simpelten bygd på gale forutsetninger. Excelkurset er fremdeles rett i og for seg og funksjonene kan brukes dersom den oppgitte renten er den nominelle renten (eller det er årlig kapitalisering). Det er den imidlertid som regel ikke, for bankene som har månedlig kapitalisering kompenserer for effekten av renters rente. Den månedelige renten blir derfor ikke 2,7/12=0,225% som jeg hadde forutsatt, men 0,223%. Dette tilsvarer en årlig nominell rente på 2,676% (rente korrigert for renters rente), men altså 2,7% effektiv rente (etter du også har regnet med renter for renteinntektene som har vært utbetalt i løpet av året). Formelen for å regne ut effektiv rente er:

Effektiv rente = ((1 + nominell rente/antall perioder)^(antall perioder)) - 1

For å finne ut den nominelle renten må man drive med noe relativt enkel algebra for å få "nominell rente" for seg selv. Dette har jeg selvfølgelig glemt alt om hvordan man gjør siden jeg gikk på skolen, men etter mye knoting kom jeg til slutt frem til denne formelen:

Nominell rente = antall perioder ( (1 + effektiv rente)^(1/antall perioder) - 1)

Minikurs i Excel, del 2

Heldigvis har vi slike ting som Excel, så vi slipper å bry oss nevneverdig om denne type algebra til vanlig. I Excel kan du rett og slett bruke funksjonene NOMINAL og EFFECTIVE. Så dersom du plotter inn:

=NOMINAL(2,7%;12)

så skal du få 0,026672 til svar, eller 2,667% for enkelhets skyld. Dersom du nå putter inn dette i EFFECTIVE funksjonen så skal du dermed komme tilbake til utgangspunktet ditt:

=EFFECTIVE(0,026672;12)

Som forventet, så får vi altså 0,027 eller 2.7%.

Konklusjonen er derfor at det overhodet ikke er noen forskjell på avkastning ved sparing i en bank med årlig og månedlig kapitalisering (forutsatt alt annet likt), og ikke som jeg skrev i forrige artikkel at man vil tjene på å spare i en bank med månedlig kapitalisering fremfor årlig. Jeg har ihvertfall lært noe nytt og hadde jeg ikke skrevet artikkelen så hadde jeg sannsynligvis aldri oppdaget dette. Aldri så galt at det ikke er godt for noe! :)

Hva er forskjellen på månedlig og årlig kapitalisering av renter?

2010-01-26T19:43:00.004+01:00

Er den ene formen for kapitalisering bedre enn den andre?

De aller fleste banker opererer med årlig kapitalisering av innskudd, men enkelte, f.eks. Skandiabanken har månedlig kapitalisering av inntekter. I sammenheng med bankinnskudd så vil årlig kapitalisering si at du vil få godskrevet din konto med renteinntektene en gang i året og ved månedlig kapitalisering vil du få kontoen din godskrevet en gang i måneden.

Spørsmålet er: Hva er forskjellen i praksis? Svaret er: Sannsynligvis ikke en dritt. Med mindre du er svært rik og har spesielle behov i forhold til avsetning på likvide midler (du trenger renteinntektene raskt) så er forskjellen neglisjerbar og du bør heller bruke tiden din på å finne en bank med god rente, enn en med månedlig kapitalisering. Siden jeg allerede har brukt tiden min på å finne en bank med god rente, har jeg derfor også hatt tid til å undersøke forskjellene mellom årlig og månedlig kapitalisering.

Minikurs i Excel

La meg ta et lite Excel-kurs (første gang presentert på Pengevett-forumet i rente-tråden, men jeg føler det var verdt å dedikere en egen post til temaet). Jeg har engelsk utgave av Excel så det er mulig at formelnavnene og parameterene vil ha noe annerledes navn i en norsk utgave.

I Excel finnes det en formel kalt FV som står for "Future Value". Denne brukes for å regne ut fremtidig verdi av en investering. Den kan både brukes til å hvor mye du må betale ned på et lån og for å beregne avkastning på bankinnskudd.

La oss ta utgangspunkt i at du setter 100 kr i banken, siden dette tallet er så kjekt å regne med.

Det første argumentet til funksjonen FV er rente pr. periode. Dersom du f.eks. har en årlig rente ("pro anno") på 2,7 prosent og årlig kapitalisering er saken grei og "rate"-argumentet settes lik 0,027. Det neste argumentet er antall perioder. Vi vil kun la pengene stå inne i et år, og taster inn 1 for "nper". Det neste argumentet er "pmt" og angir betaling pr. periode. Vi vil ikke sette inn noen penger i år så vi lar den stå som 0 (hvis du har en månedlig spareavtale kunne du fylt inn dette beløpet her). Det neste argumentet er "pv" og angir "nåverdien" av pengene. Den er som nevnt 100 kr. Siden Excel liker å regne med nedbetaling av lån og/eller i bankens favør liker den å sette det endelige svaret i rødt. Siden jeg ikke liker røde tall i regnearkene mine, velger jeg å gange med -1. Du kan selv velge om du ønsker å gjøre dette (resultatet blir naturligvis det samme, med motsatt fortegn).

Til sist i formelen vår er det en "type"-parameter som angir om du betaler på slutten eller begynnelsen av perioden. Ettersom vi ikke betaler noen ting er denne irrelevant og vi kan sette den til 0 (eller simpelten ignorere den). Hvis du føler deg skikkelig gærn kan du begynne å regne på hvor mye det har å si om du betaler avdraget på lånet ditt i begynnelsen eller slutten av måneden f.eks.

Vi står igjen med denne formelen:

=FV(0,027;1;0;-100)

Prøv selv, og plott den inn i Excel. Som du forhåpentligvis vil se, så står vi ikke overraskende igjen med 102,70 kr etter et år. Trengte vi virkelig Excel for å finne ut dette..?

La oss nå se hva som skjer ved månedlig kapitalisering. Vi benytter oss av samme formel, men må nå dele den årlige renten på antall perioder. Dermed blir det første argumentet vårt 0,027/12. Videre må vi endre antall "utbetalinger" (det andre argumentet til funksjonen) til 12.

Vi får følgende formel:

=FV(0,027/12;12;0;-100)

Etter å ha plottet inn denne formelen skal du forhåpentligvis ha kommet til samme svar (og konklusjon) som meg; 102,73 kr. Hurra! Vi tjener dermed hele 3 øre mer på å ha månedlig kapitalisering, fremfor årlig! Fantastisk! Løp å kjøp!

Konklusjon

Fra spøk til revolver; å i det hele tatt å bruke tid på dette emnet er nesten meningsløst. Som jeg nevnte i begynnelsen av artikkelen så bruker du tiden din langt bedre på å finne en bank som har god rente, uavhengig av månedlig eller årlig kapitalisering. En forskjell på bare 0,1 prosentpoeng vil i vårt tilfelle gi en uttelling på 10 øre, mens forskjellen mellom kapitaliseringstype bare utgjør en forskjell på 3 øre.

OPPDATERING: Dette stemmer som regel ikke. Du bør lese denne oppklaringen om kapitalisering.

Sprengt budsjett!

2010-01-26T16:38:00.001+01:00

Det ble en litt forsinket oppdatering siden budsjettet denne uken dessverre ikke ble godkjent av Onkel-revisjonen.

Det ble en aldri så liten bytur på fredag, det ble ikke mer enn et par pils og noen sigaretter, men med 700 kr totalt å gå på så skal det ikke så mye til for å overskride budsjettet. Jeg endte opp med et nettoresultat på -10,90 kr. Overskriften er kanskje en smule tabloid i så måte og jeg kan jo ikke forvente å gå i 0 hver uke, men det er jo aldri artig med røde tall.

På den positive siden blir det nå hyttetur med jobben til helgen, noe som medfører masse god mat, gratis drikke og at jeg ikke behøver å tenke på innkjøp for helgen eller bekymre meg for å gå på en smell på byen. Jeg har så langt ikke brukt en krone denne uken så etter alt å dømme så vil denne ukes budsjett se langt lysere ut. Hovedmålet med ukesbudsjettet er tross alt å holde månedsbudsjettet på 3000,- og det kan jeg jo allerede konstatere at er fullt mulig.

Ukesbudsjett #2

2010-01-17T18:20:00.000+01:00

Det er søndag og tid for sammendrag av dette ukesbudsjettet. Forrige søndag skrev jeg om jeg hadde bestemt å gi megselv et strengt ukentlig budsjett på 700 kr. Jeg ble dessverre rammet av en akutt slem forkjølelse i begynnelsen av uken og måtte ty til uforutsett nødinnkjøp av anti-forkjølelsesartikler (halspastiller og slikt). Handledagen på torsdag krevde derimot kun en mindre korrigering av øl- og kjøttinnhlold i kjøleskapet. Dessverre(?) havnet jeg på en liten snurr igår og det ble taxi hjem. Totalt den nette sum av 517,93 kroner. Dette utgjør et "overskudd" på 182,07 kroner og en liten forbedring i forhold til forrige uke, selv inkludert fest! :)

BSU ja takk, IPS nei takk

2010-01-14T19:43:00.004+01:00

Ikke alle fradragsberettigede spareprodukter med trebokstavers forkortelse er like bra. Jeg har tidligere skrevet om hvor gunstig BSU er og etter å ha mottatt årsoppgaver og regnet på hvordan jeg ligger an i forhold til skatten (hvorfor vente med å få den hyggelige eller evt. lite hyggelige beskjeden om penger tilgode eller restskatt når man kan regne det ut nå?), ble jeg grublende på om det var noen flere fradrag jeg kunne føre på.

Jeg tenkte på pensjonssparing og IPS, og lurte på om det var dumt at jeg ikke hadde spart på det i fjor, da hadde jeg jo fått 4200 kr mindre i skatt. Enden på visa er at jeg er glad til at jeg stod over. I motsetning til BSU må du nemlig skatte av pengene du har spart som inntekt når de utbetales. De kan derimot brukes til akkurat hva du vil, men ikke før du er 67 år! Det er jo slettes ikke sikkert at man blir 67 år engang!

Jeg fikk også bekreftet mine mistanker om et lite tilfredsstillende spareprodukt i en artikkel hadde i går - Dobbel fiasko for ny pensjonssparing og i dagens oppfølgerartikkel går Nordea Liv ut og klager på at enkelte banker faktisk er ærlige nok til å si det rett ut - produktet vi selger er ikke særlig bra. Etter alt vi har sett med banker som har lurt kunder opp i stry med såkalte "garanterte spareprodukter" burde man vel berømme banker som faktisk er ærlige og ber kundene tenke seg om før de kjøper et produkt? Men Nordea var kanskje fornøyd med å selge "garanterte spareprodukter" uten at noen la seg oppi det? Uansett, jeg sier takk for tilbudet fra staten om rentefritt lån, men nei takk. Ikke alle rentefrie lån er gratis. Jeg putter heller de pengene i boligen min, ihvertfall i denne omgang!

Gratis buss!

2010-01-11T21:19:00.000+01:00

"Aldri så godt at det ikke er godt for noe" heter det seg, og i Bergen ser dette ut til å være mer sant enn noen gang. De store utslippene fra biler kombinert med den ekstreme kuldeperioden vi har hatt har nemlig ført til at byrådet i Bergen har avgjort at Bergenserne skal få kjøre gratis buss i rushtiden i morgen. Et bra tiltak, men samtidig en skremmende forsmak på hva som venter oss i fremtiden grunnet menneskeskapte klimaendringer..

Bruk google som valutakalkulator

2010-01-11T21:00:00.001+01:00

Det ble mye snakk om kalkulatorer her nå i det siste, men tenkte jeg måtte ta med dette lite tipset. Google har innebygget valutakalkulator og en hel rekke andre omregningsformer. Lurer du f.eks. på hva 132 amerikanske doller er i norske kroner og øre trenger du bare å taste inn "132 USD in NOK" i søkefeltet på Google (eller i søkefeltet i nettleseren din) og du får opp svaret klart og tydelig øverst blant søkeresultatene. Dette er bare en av mange ting Google konverterer for deg, du kan også gjøre omregning mellom meter og fot, kilograms og pounds, gallons og liter osv.

En annen favoritt er omregning fra teskjeer til ml ("2 tsp in ml"); kjekt om man vil være nøyaktig med kakebakingen sin! ;)

PS: Før noen hyler "gammelt nytt" her så må jeg bare si at, ja jeg har vært klar over at Google har hatt dette i årevis, men jeg ser også ofte folk som fomler noe voldsomt når de skal gjøre selv en helt enkel valutaomregning så det er vel neppe skadelig å nevne det..

Lånekalkulator

2010-01-11T17:33:00.001+01:00

Det blir selvsagt meningsløst å ha en sparekalkulator uten å ha lånekalkulator! Derfor har jeg nå også lagt til en lånekalkulator du kan bruke til å regne ut hva dine månedlige betalinger vil bli på et lån på en gitt en viss sum, forutsatt en fast rente over et visst antall år. Disse kalkulatorene er bare er tidlige versjoner og jeg har en del idéer til forbedringer allerede, men tar gjerne imot innspill og forslag til forbedringer og/eller endringer!

Dette burde være en selvfølge, men for ordens skyld kan jeg opplyse om alle tall og utregninger behandles utelukkende lokalt på din datamaskin, og ingen informasjon du taster inn i kalkulatorene blir under noen omstendighet sendt over Internett. I motsetning til de fleste andre kalkulatorer du finner på Internett er disse også fullstendig uavhengig av banker eller andre finansinstitusjoner.

Første uke med budsjett

2010-01-10T14:01:00.003+01:00

Forrige helg, bestemte jeg meg, inspirert av denne tråden for å sette opp ukesbudsjett til meg selv.

Målet er at jeg skal maksimalt bruke 3000 kr i måneden på ikke-faste utgifter. Det blir ca. 700 kr i uka. Dette skal da gå til å dekke utgifter til mat og underholdning. Siden jeg er singel må dette selvsagt også dekke utgifter til uteliv, med tilhørende sjampis, sigaretter og evt. middagsdater. Jeg valgte å la budsjettetperioden starte forrige søndag kl 12.

Nå har det gått en uke, og hvordan har det gått? Tja, ikke så verst. Kanskje mye takket være at det er så kaldt ute at jeg ikke orker å bevege meg mer ut enn strengt tatt nødvendig. ;) Jeg måtte handle melk på 7-11 forrige søndag og handlet dagligvarer for 545,- på torsdag, og planen er at dette minst skal holde til neste torsdag. Tilsammen har jeg brukt 562,- denne uken altså og jeg kan dermed notere meg et "overskudd" på 138 kr! Da har jeg fått øl og helgegodt, men ikke unnet meg noe ekstravagante ting som kinobesøk eller utepils. Klarer jeg å være like disiplinert neste uke, så skal jeg ihvertfall unna meg en av delene! ;)

Sparekalkulator

2010-01-10T02:01:00.002+01:00

Lurer du på hvor mye du vil ha på konto etter 25 år, dersom du setter inn 10 000 på en konto med 3,65% rente idag?

Her har du en kalkulator du kan bruke til å regne ut dette, og lignende!

Hvorfor ikke spare på BSU?

2010-01-09T12:20:00.001+01:00

Nettet flommer over av artikler om hvor gunstig BSU-sparing er, og det hersker liten tvil om at det er det er det gunstigste spareproduktet du kan ha med samme risikonivå og avkastning. Boligsparing for ungdom (BSU), gir deg kort og godt muligheten til å spare inntil 20 000 kr i året (inntil 150 000 totalt og du kan spare inntil du er 34 år), til en gunstig rente og et direkte skattefradrag på 20% (altså inntil 4000 kr). Den eneste forutsetningen for å oppnå disse betingelsene er at det oppsparte innskuddet (og rentene av dette), brukes til boligformål, og BSU-kontoen må være opprettet før du anskaffet deg boligen. Med boligformål menes anskaffelse av ny eller brukt bolig, tomt, betaling av avdrag og renter i forbindelse med anskaffelse av bolig e.l. Et viktig unntak er oppussing av bolig.

Rentefradraget vi har i Norge, gjør det i seg selv spesielt gunstig å eie sin egen bolig framfor å leie. I tillegg har man også potensiell gevinst ved verdistigning på boligen. Det forundrer meg derfor noe da jeg hører og leser om noen som velger, selv om de har muligheten til å spare på BSU, å sette sparepengene sine i alternative, mer "fleksible" spareordninger som høyrentekonto eller aksjefond. Selv om du mot formodning ikke skulle velge å bruke pengene du har spart på BSU til boligformål, så kan du velge å bryte avtalen og ta med deg pengene dine. Du må imidlertid betale tilbake skattefradraget du har fått, men du vil allikevel ha nytt godt av risikofri sparing til god rente.

Dersom du heller velger, for fleksibelhetens skyld, å spare på høyrentekonto og finner ut at du allikevel ønsker å bruke midlene på boligkjøp, har du imildertid ikke mulighet til å gå den andre veien. Du kan ikke bruke de 100 000 du har spart opp på høyrentekonto og forlange å betale 20 000 mindre i skatt det året siden du brukte de på bolig! Jeg kan ikke se noen logiske grunner til at man ikke skulle spare på BSU, dersom man har muligheten til det, selv om man ikke har planer om å noen gang skaffe seg egen bolig. Better safe than sorry spør du meg!