Spørsmålet er: Hva er forskjellen i praksis? Svaret er: Sannsynligvis ikke en dritt. Med mindre du er svært rik og har spesielle behov i forhold til avsetning på likvide midler (du trenger renteinntektene raskt) så er forskjellen neglisjerbar og du bør heller bruke tiden din på å finne en bank med god rente, enn en med månedlig kapitalisering. Siden jeg allerede har brukt tiden min på å finne en bank med god rente, har jeg derfor også hatt tid til å undersøke forskjellene mellom årlig og månedlig kapitalisering.
Minikurs i Excel
La meg ta et lite Excel-kurs (første gang presentert på Pengevett-forumet i rente-tråden, men jeg føler det var verdt å dedikere en egen post til temaet). Jeg har engelsk utgave av Excel så det er mulig at formelnavnene og parameterene vil ha noe annerledes navn i en norsk utgave.
I Excel finnes det en formel kalt FV som står for "Future Value". Denne brukes for å regne ut fremtidig verdi av en investering. Den kan både brukes til å hvor mye du må betale ned på et lån og for å beregne avkastning på bankinnskudd.
La oss ta utgangspunkt i at du setter 100 kr i banken, siden dette tallet er så kjekt å regne med.
Det første argumentet til funksjonen FV er rente pr. periode. Dersom du f.eks. har en årlig rente ("pro anno") på 2,7 prosent og årlig kapitalisering er saken grei og "rate"-argumentet settes lik 0,027. Det neste argumentet er antall perioder. Vi vil kun la pengene stå inne i et år, og taster inn 1 for "nper". Det neste argumentet er "pmt" og angir betaling pr. periode. Vi vil ikke sette inn noen penger i år så vi lar den stå som 0 (hvis du har en månedlig spareavtale kunne du fylt inn dette beløpet her). Det neste argumentet er "pv" og angir "nåverdien" av pengene. Den er som nevnt 100 kr. Siden Excel liker å regne med nedbetaling av lån og/eller i bankens favør liker den å sette det endelige svaret i rødt. Siden jeg ikke liker røde tall i regnearkene mine, velger jeg å gange med -1. Du kan selv velge om du ønsker å gjøre dette (resultatet blir naturligvis det samme, med motsatt fortegn).
Til sist i formelen vår er det en "type"-parameter som angir om du betaler på slutten eller begynnelsen av perioden. Ettersom vi ikke betaler noen ting er denne irrelevant og vi kan sette den til 0 (eller simpelten ignorere den). Hvis du føler deg skikkelig gærn kan du begynne å regne på hvor mye det har å si om du betaler avdraget på lånet ditt i begynnelsen eller slutten av måneden f.eks.
Vi står igjen med denne formelen:
=FV(0,027;1;0;-100)
Prøv selv, og plott den inn i Excel. Som du forhåpentligvis vil se, så står vi ikke overraskende igjen med 102,70 kr etter et år. Trengte vi virkelig Excel for å finne ut dette..?
La oss nå se hva som skjer ved månedlig kapitalisering. Vi benytter oss av samme formel, men må nå dele den årlige renten på antall perioder. Dermed blir det første argumentet vårt 0,027/12. Videre må vi endre antall "utbetalinger" (det andre argumentet til funksjonen) til 12.
Vi får følgende formel:
=FV(0,027/12;12;0;-100)
Etter å ha plottet inn denne formelen skal du forhåpentligvis ha kommet til samme svar (og konklusjon) som meg; 102,73 kr. Hurra! Vi tjener dermed hele 3 øre mer på å ha månedlig kapitalisering, fremfor årlig! Fantastisk! Løp å kjøp!
Konklusjon
Fra spøk til revolver; å i det hele tatt å bruke tid på dette emnet er nesten meningsløst. Som jeg nevnte i begynnelsen av artikkelen så bruker du tiden din langt bedre på å finne en bank som har god rente, uavhengig av månedlig eller årlig kapitalisering. En forskjell på bare 0,1 prosentpoeng vil i vårt tilfelle gi en uttelling på 10 øre, mens forskjellen mellom kapitaliseringstype bare utgjør en forskjell på 3 øre.
OPPDATERING: Dette stemmer som regel ikke. Du bør lese denne oppklaringen om kapitalisering.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar